Styrkeperspektiv

Styrkeperspektivet som ressurs i møtet med Alzheimer og demens

En styrkebasert tilnærming i arbeid med personer med demens og deres pårørende fokuserer på å identifisere og utnytte eksisterende ressurser og positive aspekter hos individene og deres omgivelser, snarere enn å kun rette oppmerksomheten mot utfordringer og mangler. Dette perspektivet fremmer mestring, selvbestemmelse og livskvalitet ved å bygge på det som fungerer godt. McGovern (2015) understreker at en slik tilnærming ikke bare forbedrer trivsel og autonomi for personer med demens, men også styrker deres sosiale forbindelser og reduserer stress blant pårørende.

Kjennetegn ved styrkebasert tenkesett:

Ressursorientering: Vektlegging av individets og familiens iboende styrker og ferdigheter, og hvordan disse kan mobiliseres i møte med utfordringer. McGovern peker på hvordan helsepersonell kan bruke biografiske tilnærminger for å identifisere individets tidligere erfaringer og ressurser som kan styrke deres mestringsevne i hverdagen.
Positivt fokus: Fremheving av suksesser og det som fungerer, for å styrke motivasjon og selvtillit. McGovern fremhever at ved å fokusere på personens resterende evner, kan man unngå en ensidig patologisering av demens og i stedet legge til rette for meningsfulle aktiviteter.
Samarbeid og partnerskap: Involvering av personer med demens og deres pårørende som aktive deltakere i planlegging og gjennomføring av tiltak, noe som fremmer eierskap og engasjement. Ifølge McGovern er dette sentralt for å styrke autonomi og opplevelsen av kontroll hos personer med demens.

Implementering i arbeid med personer med demens og deres pårørende:

Forskning har vist at styrkebaserte intervensjoner kan ha positive effekter på både personer med demens og deres omsorgspersoner En randomisert kontrollert studie av Yu et al. (2023) undersøkte effekten av en styrkebasert intervensjon på pårørende til personer med demens. Intervensjonen, som inkluderte narrative og empowerment-strategier over 14 økter, resulterte i signifikante forbedringer i deltakernes opplevelse av sammenheng, mental helse, redusert opplevd byrde og depresjon sammenlignet med en kontrollgruppe.

McGovern (2015) foreslår flere konkrete metoder for implementering:

Narrativ tilnærming: Ved å la personer med demens fortelle sin livshistorie kan man styrke deres identitet og trivsel. Dette gir helsepersonell en bedre forståelse av individets verdier og interesser.
Miljøtilrettelegging: Et fysisk og sosialt miljø som er tilpasset personens behov kan styrke deres autonomi og mestringsfølelse.
Familiesentrerte tiltak: Styrkebaserte intervensjoner som involverer pårørende bidrar til å redusere stress og skape et mer støttende omsorgsmiljø.

Praktiske implikasjoner:

Utvikling av intervensjoner: Design av programmer som hjelper personer med demens og deres pårørende å identifisere og bruke sine styrker og ressurser.
Opplæring av helsepersonell: Sikre at fagfolk er utdannet i styrkebaserte metoder og kan implementere disse effektivt i praksis.
Støtte til pårørende: Tilby ressurser og verktøy som hjelper pårørende med å opprettholde egen helse og velvære, samtidig som de støtter sine kjære.

Ved å integrere en styrkebasert tilnærming i omsorgen for personer med demens og deres pårørende, kan man fremme en mer positiv og ressursorientert opplevelse, noe som potensielt forbedrer livskvaliteten for alle involverte. McGovern (2015) konkluderer med at denne tilnærmingen ikke bare styrker individets mestringsevne, men også bidrar til å skape mer inkluderende og støttende lokalsamfunn for personer med demens.

Referanser.

Yu, D. S. F., Cheng, S. T., & Wang, J. (2019). The effects of a dyadic strength-based empowerment program on the health outcomes of people with mild cognitive impairment and their family caregivers: a randomized controlled trial. Clinical Interventions in Aging, 14, 1705–1717. https://doi.org/10.2147/CIA.S215141

McGovern, J. (2015). Living Better With Dementia: Strengths-Based Social Work Practice and Dementia Care. Social Work in Health Care, 54(5), 408–421. https://doi.org/10.1080/00981389.2015.1029661

Hva er er styrkeperspektiv?

Styrkeperspektivet er en tilnærming innen positiv psykologi som fokuserer på menneskets iboende ressurser og sterke sider. Martin Seligman og Christopher Peterson har identifisert 24 universelle karakterstyrker som fremmer optimal fungering og livskvalitet. Disse styrkene, som blant annet inkluderer visdom, mot, medmenneskelighet og rettferdighet, gir et rammeverk for å forstå og anvende menneskers positive egenskaper i ulike livssituasjoner.

Styrkeperspektivet i møtet med demens

Demens fører til kognitive og funksjonelle svekkelser, men dette betyr ikke at individets ressurser og verdighet forsvinner. Ved å anvende styrkeperspektivet i omsorg og samhandling kan dette bidra til å;

Bevare og forsterke identitet

Personer med demens har ofte minner og livserfaringer som fortsatt kan vekkes til live. Ved å anerkjenne deres karakterstyrker, som for eksempel kreativitet, humor eller medfølelse, kan vi bidra til å opprettholde en positiv selvoppfatning.

Fremme mestring og meningsfulle opplevelser.

Selv om noen ferdigheter svekkes, kan andre fortsatt styrkes. En person som alltid har vært omsorgsfull, kan fortsatt bidra med å gi varme smil og gode ord til andre. Ved å legge til rette for aktiviteter der individets styrker kommer til uttrykk, kan vi skape mestringsopplevelser og trivsel.

Når vi fokuserer på ressurser fremfor tap, blir det lettere for pårørende å ha meningsfulle møter med sine kjære. I stedet for å sørge over hva som ikke lenger fungerer, kan vi finne nye måter å skape samvær og glede gjennom styrkebaserte aktiviteter.

Mange pårørende opplever sorg og frustrasjon over å se sine kjære forandre seg. Ved å ha et styrkefokus kan pårørende oppleve mer positive øyeblikk og finne glede i samværet, noe som kan redusere stress og belastning.

Praktiske anvendelser av styrkeperspektivet

For å integrere styrkeperspektivet i omsorgen for personer med demens kan man:

- Identifisere personlige styrker gjennom samtaler, observasjon og bruk av kartleggingsverktøy.

- Tilrettelegge for aktiviteter som bygger på styrker, som musikk, kunst, fortellinger eller hagearbeid.

- Skape et positivt språk i omsorgen, hvor man fokuserer på hva som fortsatt er mulig, fremfor hva som er tapt.

- Involvere pårørende i styrkebaserte interaksjoner, slik at de kan bygge gode relasjoner på nye premisser.